Utløsende faktorer

- Tap og konflikter

- Mobbing, spesielt bemerkninger om vekt og utseende i oppveksten

- Overvektig som barn

- Tidlig pubertet

- Store prestasjonskrav

- Endrede livsvilkår, for eksempel flytting

- Slanking

​

Vedlikeholdende faktorer

- Familiekonflikter som er utløst på grunn av spiseforstyrrelsen

- Negative reaksjoner fra miljøet

- Manglede håp og livskvalitet i hverdagen

- Psykiske symptomer som følge av feilernæring og undervekt

- Overbevisning om at man ikke ønsker å bli frisk eller vil klare seg uten spiseforstyrrelsen

 

Generelle symptomer

Nedenfor følger typiske kjennetegn på spiseforstyrrelser. Alle kjennetegnene trenger ikke være til stede for å ha en spiseforstyrrelse, og man har heller ikke nødvendigvis en spiseforstyrrelse hvis man har noen av symptomene.

- Overdrevent fokus på mat, kropp og vekt

- Strenge regler og rutiner forbundet med mat og måltider

- Sterk kontroll eller tap av kontroll

- Perioder med slanking eller faste

- Ustabil vekt

- Overdreven trening

- Misbruk av avførende midler

- Manglende eller uregelmessig menstruasjon hos kvinner

- Sterk angst i sosiale settinger hvor det blir servert mat

- Langvarige somatiske konsekvenser som beinskjørhet, syreskader på tennene og belastningsskader på ledd

- Selvfølelse knyttet til vekt og utseende

- Følelse av skam og selvforakt

​

Forekomst

Selv om anoreksi gjennom tidene har fått mer omtale og oppmerksomhet, så forekommer bulimi og overspisingslidelse mange ganger hyppigere.

Omtrent 0,5 % av unge utvikler anoreksi, mens bulimi debuterer ofte i slutten av tenårene og rammer 1-2 % av befolkningen. Til tross for at overspisingslidelse er den minst anerkjente spiseforstyrrelsen, så rammer den flest, med en forekomst på 2-3 %.

Spiseforstyrrelser er mer vanlig blant jenter enn gutter og oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse har en betydelig forekomst også i voksen alder.

Av de som utvikler spiseforstyrrelser, er 90% kvinner og 10% menn.

I tillegg viser befolkningsundersøkelser at ca. 10% har lettere spiseproblemer til enhver tid. For noen kan spiseproblemer være forstadiet til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan det gå over uten at det utvikler seg til en spiseforstyrrelse.

Det har vært en reel økning i forekomsten av spiseforstyrrelser i den vestlige kultur de fem siste tiårene. Dette kommer av økt oppmerksomhet for tidligere uoppdagede tilfeller, men også økt fokus på selvrealisering, prestasjoner og en kommersiell kroppskultur, viser å være en risikofaktor.

Det er fortsatt mange med spiseforstyrrelser som ikke blir oppdaget og dermed heller ikke får hjelp (helsebiblioteket.no).

Spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser

Blant personer med spiseforstyrrelser er det en høyere forekomst av andre psykiske lidelser enn vi ser i den generelle befolkningen. Ved anoreksi er det økt forekomst av depresjon og angst, hvor symptomer på dette kan være til stede før man får en spiseforstyrrelse. Hos endel kan også symptomer på både depresjon og angst fortsette etter at man er blitt frisk fra spiseforstyrrelsen. Ved bulimi og overspisingslidelse ser vi økt forekomst av angst, depresjon, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser. I tillegg er selvskading et mer utbredt problem blant de med spiseforstyrrelser, enn ellers i befolkningen.

Sammenlignet med andre psykiatriske lidelser er anoreksi den lidelsen med høyest dødelighet, hvor risikoen er fire til ti ganger høyere enn i befolkningen ellers.

Les mer om spiseforstyrrelser her.

 

Kilder:

spiseforstyrrelser – Store medisinske leksikonsml.snl.no › Medisin › Psykisk helse

https://spiseforstyrrelser.no/spiseforstyrrelser/

Kilder: Folkehelseinstituttet, Statens helsetilsyn, 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten, Synovate MMI 2007.