Spise du deg ofte ubehagelig mett, selv om du ikke er sulten? Å overspise er både vanlig og normalt, men dersom overspising blir en måte for deg å håndtere vanskelige tanker og følelser på, kan det være tegn på en overspisingslidelse.
Hva er overspisingslidelse?
Overspisingslidelse kjennetegnes primært ved hyppige episoder med overspising preget av manglende kontroll over matinntak, uten påfølgende renselsesatferd som oppkast eller overdreven trening. For de som har en overspisingslidelse, blir maten en måte å regulere følelser på. Det kan for eksempel kjennes lettere å forholde seg til den konkrete opplevelsen av å være veldig mett, fremfor en vanskelig og ofte udefinert følelse. Har du en overspisingslidelse, er du ofte preget av følelser som avsky, skam og selvbebreidelse i forbindelse med overspisingen.
En oversett og misforstått diagnose.
Til tross for at overspisingslidelse er den vanligste formen for spiseforstyrrelse, er det i tillegg den minst kjente spiseforstyrrelsen. Diagnosemanualene som anvendes i norske klinikker i dag inkluderer ikke overspisingslidelse som en selvstendig kategori. Overspising fortolkes gjerne som et resultat av manglende kunnskap og viljestyrke, fremfor et diagnostisk symptom (Myhre & Ødegård, 2023). Følgelig blir diagnosen oversett i helsevesenet, og flere som sliter med overspising er ikke klar over at de kan ha en overspisingslidelse. Manglende forståelse og annerkjennelse av overspisingslidelse forhindrer storsamfunnet i å foreta samfunnsrettete tiltak, og gir implisitt signal om at det er individets ansvar å alene håndtere egne vansker (WHO, 2022). Dette kan igjen forsterke følelsen av ytre skam og hos mennesker med lidelsen.
Hvordan håndtere skam i forbindelse med en overspisingslidelse?
Skam i forbindelse med en overspisingslidelse kan virke svært begrensende for livskvalitet og livsutfoldelse, og kan i seg selv være en opprettholdende mekanisme som bidrar til ytterligere overspising. En stor del av skammen knyttet til overspisingslidelse kan tilskrives samfunnets feilaktige fortolkning av symptomene. Å spre kunnskap om diagnosen, skape strukturelle forandringer og kulturelle holdningsendringer vil være viktig for å redusere skamfølelsen hos den enkelte. Selv om kampen mot skam i stor grad er en samfunnskamp, er det likevel noen ting du selv kan gjøre for å håndtere skam i forbindelse med en overspisingslidelse:
1. Identifiser skammen: For å håndtere skam er det viktig å kunne gjenkjenne følelsen og sette ord på den. Hvordan kjennes skammen i kroppen din? Når oppstår den?
2. Bevissthet om indre dialog: Vær oppmerksom på hvordan du snakker til deg selv. Ville du snakket på samme måte til en venn i samme situasjon?
3. Aksept og forståelse: Minn deg selv på at overspisingslidelse er en psykisk lidelse. Du er ikke svak, viljesvak eller dum. Å søke profesjonell hjelp, som terapi, er ofte nødvendig for å bli frisk.
4. Unngå å handle på skamfølelsen: Unngå å straffe deg selv, eller på andre måter kompensere for overspisingen i et forsøk på å redusere skamfølelsen. Dette kan forsterke et negativt mønster.
5. Deling og støtte: Å åpne seg om skamfølelsen med noen du stoler på, kan lette byrden. Dette kan være en venn, et familiemedlem eller en profesjonell hjelper. Hos Spiseforstyrrelsesforeningen kan du gratis ringe inn eller chatte anonymt med en rådgiver som ønsker å lytte til deg og støtte deg i din prosess.
Du kan lese mer om overspisingslidelse i denne artikklen: Overspisingslidelse – en misforstått diagnose? (spisfo.no)
Myhre, J.S., Ødegård, M. Mentalizing and Binge Eating Disorder. Human Arenas (2023). https://doi.org/10.1007/s42087-023-00393-z
World Health Organization. Regional Office for Europe. (2022). WHO European Regional Obesity Report 2022. World Health Organization. Regional Office for Europe. https://iris.who.int/handle/10665/353747.
Commentaires